Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
22 treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
opprådd
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
rå
(
5
V)
Betydning og bruk
i beit, i knipe
;
rådvill
Faste uttrykk
være opprådd for
mangle
være helt opprådd for penger
Artikkelside
lus
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lús
Betydning og bruk
lite, parasittisk insekt uten vinger av ordenen Phthiraptera
Eksempel
lopper og
lus
;
ha
lus
som etterledd i ord som
flatlus
hodelus
særlig
i
sammensetninger
: dyr som ligner
lus
(1)
som etterledd i ord som
bladlus
fiskelus
brukt nedsettende om person som
for eksempel
er gjerrig eller stakkarslig
som etterledd i ord som
fattiglus
linselus
håret frø i nyper
enkeltmaske av en annen farge enn bunnfargen i strikkede plagg
;
jamfør
lusekofte
Faste uttrykk
kjenne lusa på gangen
vite hva en kan vente seg fordi en kjenner noen godt
;
kjenne igjen en viss type
han kjente lusa på gangen og lot seg ikke lure
som en lus mellom to negler
i knipe
som lus på en tjærekost
svært sakte
Artikkelside
som en lus mellom to negler
Betydning og bruk
i knipe
;
Se:
lus
,
negl
Artikkelside
negl
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nagl
Betydning og bruk
hornplate på de ytterste leddene av fingrer og tær hos mennesker og aper
Eksempel
ha lange negler
Faste uttrykk
bite negler
vise tegn på nervøsitet
en hard negl
en stri person
som en lus mellom to negler
i knipe
Artikkelside
komme i heisen
Betydning og bruk
(etter gammel straffemetode til sjøs der en ble heist opp i råa med en stropp under armene) komme i knipe
;
måtte stå til rette
;
Se:
heis
Artikkelside
i beit
Betydning og bruk
i en vanskelig situasjon
;
i knipe
;
Se:
beit
Eksempel
komme i
beit
;
sette noen i
beit
;
han er aldri i
beit
for svar
;
være i beit for penger
Artikkelside
heis
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
heise
(
1
I)
Betydning og bruk
innretning til å frakte varer eller personer opp eller ned med, i vertikal eller skrå retning
;
elevator
Eksempel
ta
heisen
opp i tiende etasje
som etterledd i ord som
skiheis
vareheis
øvre hjørne i trekantet seil
Faste uttrykk
gå i heisen
gå tapt
;
gå til grunne
komme i heisen
(etter gammel straffemetode til sjøs der en ble heist opp i råa med en stropp under armene) komme i knipe
;
måtte stå til rette
Artikkelside
beit
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
beit
(
1
I)
Faste uttrykk
i beit
i en vanskelig situasjon
;
i knipe
komme i
beit
;
sette noen i
beit
;
han er aldri i
beit
for svar
;
være i beit for penger
Artikkelside
Nynorskordboka
14
oppslagsord
opprådd
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
rå
(
6
VI)
Tyding og bruk
i beit, i knipe
;
rådvill
Faste uttrykk
vere opprådd for
mangle
vere heilt opprådd for idear
Artikkelside
lus
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lús
Tyding og bruk
lite, parasittisk insekt utan venger av ordenen Phthiraptera
Døme
lopper og lus
;
få lus
som etterledd i ord som
flatlus
hovudlus
særleg
i
samansetningar
: dyr som liknar
lus
(1)
som etterledd i ord som
bladlus
lakselus
brukt nedsetjande om person som
til dømes
er gniten eller stakkarsleg
som etterledd i ord som
fattiglus
linselus
hårete frø i nyper
enkeltmaske av ein annan farge enn botnfargen i strikka plagg
;
jamfør
lusekufte
Faste uttrykk
kjenne lusa på gonga
vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt
;
kjenne att ein viss type
ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
som ei lus mellom to negler
i knipe
som ei lus på ein tjørekost
svært sakte
Artikkelside
nagl
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nagl
Tyding og bruk
tynn hornplate på dei ytste ledda av fingrar og tær hos menneske og aper
Døme
klippe neglene
Faste uttrykk
bite negler
vise teikn på nervøsitet
ein hard nagl
ein gjenstridig, ubøyeleg person
som ei lus mellom to negler
i knipe
Artikkelside
som ei lus mellom to negler
Tyding og bruk
i knipe
;
Sjå:
lus
,
nagl
Artikkelside
legervall
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
, opphavleg ‘låg strand, kyst på lesida’
Tyding og bruk
kyst i le av skipet
Faste uttrykk
vere i legervall
kome farleg nær land i pålandsvind
kome i knipe
;
bli opprådd
Artikkelside
vere i legervall
Tyding og bruk
Sjå:
legervall
kome farleg nær land i pålandsvind
kome i knipe
;
bli opprådd
Artikkelside
i beit
Tyding og bruk
i ei vanskeleg stode
;
i knipe
;
Sjå:
beit
Døme
kome i beit
;
setje nokon i beit
;
vere i beit for pengar
Artikkelside
kome i heisen
Tyding og bruk
(etter gammal straffemetode til sjøs som gjekk ut på at ein vart heist opp i råa med ein stropp under armane) kome i knipe, kome ille ut
;
bli stilt til ansvar
;
Sjå:
heis
Artikkelside
heis
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
heise
Tyding og bruk
innretning til å frakte varer
eller
personar opp
eller
ned med, i vertikal
eller
skrå lei
;
elevator
Døme
ta heisen til femte etasje
som etterledd i ord som
skiheis
vareheis
øvre hjørne på trekanta segl
Faste uttrykk
gå i heisen
gå tapt
;
gå til grunne
kome i heisen
(etter gammal straffemetode til sjøs som gjekk ut på at ein vart heist opp i råa med ein stropp under armane) kome i knipe, kome ille ut
;
bli stilt til ansvar
Artikkelside
åtkomen
,
åtkommen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
kome
(
2
II)
og
åt
(
2
II)
Tyding og bruk
komen bort åt
;
som ein har kome åt, rørt ved
komen i knipe
;
opprådd
Døme
han var ikkje
åtkomen
ille faren, forkomen
;
utkøyrd
Døme
eg var så sliten og
åtkomen
at eg orka ikkje ete
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100